Skanker i Finnmark

I Skanke-nytt nr. 2 – 2010 skrev jeg to artikler om personer tilhørende Finnmarksgrenen av Finvegårdslinjen i Jemtlands-ætten Skanke. Den første om Else Sophie Schanche i Tana (1794-1878) - ”Samenes moder”. Den andre om noen av hennes og ektefellen Johan Garmann Schanches (1778-1840) etterkommere i USA. Nedenfor gjengir jeg en artikkel fra årboken DEATNO (TENO – TANA) 1991 om Schanchene i Øst-Finnmark. DEATNO er et lokalhistorisk skrift utgitt av Tana historie- og museumslag.

Artikkelen gir et omfattende og spennende bilde av Skankene i Finnmark - Johan Garmann og Else Sophie Schanches etterkommer - fra de kom til Tana ved overgangen fra 1700- til 1800-tallet og opp mot vår tid. Artikkelen er skrevet av Hans Nilsen (f. 18. juli 1915) – gårdbruker, bygningsarbeider, kulturarbeider og lokalpolitiker i Tana. Artikkelen har nok noen mindre feil, som jeg ikke har endret.

I slutten av juli i år var jeg sammen med min gode venn og vårt styremedlem Magne Seim på en fin tur i Tana for å besøke en del av de stedene som omtales i artikkelen, samt å prøve å finne gravene til noen av personene som er omtalt. Magne har sine røtter på farssiden fra Tana, og vi var så heldig å få bo hjemme hos hans ungdommelige tante på 88 år, Klara Marie Seim på Birkelund i Sandlia. Vi besøkte Gullholmen og den gamle gravlunden der, foruten gravlunden på Langnes, Marienlund, kirkegården i Polmak og gjestgiveriet/handelsstedet i Polmak for å nevne noe.

Hans Brattestå og Magne Seim sammen med sistnevntes tante, Klara Marie Seim (f.1922) på Birkelund, Sandlia i Tana. Marie var gift med Odd Seim, som var etterkommer av Johan G. og Else Sophie Schanche gjennom sønnen, barn nr 4, Christopher Garmann Schanche (1817-1859).

Handelsstedet og gjestgiveriet i Polmak, hvor Carl Johan Schanche holdt til. Han var også poståpner og elveoppsynsmann på Tana. Etter ham overtok nevøen Edvard G. Schanche.

På Langnes fant vi graven til stammoren Else Sophie Schanche (1794–1878), men ikke graven til ektemannen Johan Garmann Schanche. Jeg antar forklaringen på det er at han, siden han døde allerede i 1840, ble begravet på gravlunden ved Gullholmen som senere er nedlagt. Bare en gravstøtte står igjen der. Fra 1850 tallet ble gravlunden på Langnes benyttet i dette området. Flere av gravstedene til barna, svigerbarna og deres etterkommere var også å finne her og på kirkegården i Polmak. Jeg tar med en del fotografier av disse nedenfor. Synes det er viktig å dokumentere dette før gravene forsvinner helt.